LMS-verden

Digital hverdag ved HUS

2011-08-12T19:47:00.003+02:00

En gammel studieblogg vekkes til live for å informere og dokumentere arbeidet som gjøres på den digitale fronten ved Hokksund ungdomsskole.

Hvor skal man så begynne? Det er jo så mye som skjer! :) Etter en periode med relativt liten utvikling på det digitale området løsnet det skikkelig for halvannet års tid siden. Da ble en digital ressursgruppe, bestående av tre personer, opprettet. En var skolens meget teknisk kompetente IKT-ansvarlige, nummer to en dyktig pedagog med stor interesse for IKT, og den tredje var undertegnede - avdelingsleder med stor tro på IKT for å øke motivasjon og læringsutbytte hos elevene.

Vi har fått mulighet til å kjøpe inn flere bærbare PCer og har nå ca 3 elever pr PC. Målet er 2 elever pr PC innen overskuelig framtid. PCene er i bruk nærmest konstant nå, for to-tre år siden var det relativt lite bruk. Annet digitalt utstyr, som kameraer, videokameraer og dokumentkamera har vi ikke vært flinke nok til å bruke - det blir en utfordring i tida framover!
Ellers har vi SmartBoard i de fleste klasserommene og begynner å blir gode på å bruke dem.

Skolen bruker Fronter som LMS. Her har vi gjort en kjempejobb og fått bruken fra 0 til 100 på ett år. Som bloggtittelen gir signaler om - det blir nok mest skriving om bruken av LMSet... Vi har som utgangspunkt at alt vi innfører av digitalt ikke skal komme i tillegg til, men istedenfor. Og: det skal være tids- og arbeidsbesparende. Desto mer vi kan bruke Fronter til eller få inn der, desto bedre er det!

Vi bruker også løsningen Mobilskole, som vi er knallfornøyde med. Meldingsbok er ut, alt går pr sms. Og vi nådde målet: årskvota på sms ble brukt opp før året var omme!

Om ca et halvt år skal vi flytte inn i nytt bygg - det blir en helt annen verden, også for den digitale delen av skolen. Kan nok fort bli et innlegg eller to om ny skole etter hvert også...

IKT statusrapport

2009-02-18T19:32:00.003+01:00

Nå er det noen uker siden jeg var veldig bevisst på bruk av ikt i undervisninga! Så, for å bevisstgjøre meg selv litt på hva jeg egentlig har gjort, skribler jeg litt her...

Har fortsatt å bruke Fronter i norskklassen og lager mapper med diverse lenker og skriv for hver modul. Alle kommentarer og karakterer legger jeg direkte i elevmappene på Fronter, slik at det er lagra for senere behov for dokumentasjon, samt at jeg "tvinger" elevene inn på systemet.

To fellesmøter framover skal brukes på Fronter og ikt generelt. Vi skal sette tydeligere tidsfrister på kravene om bruk av ulike funksjoner i Fronter som har blitt delt ut til personalet tidligere.

På hjemmesida, og i skriv hjem til foresatte på 9. trinn, har jeg bedt foresatte som mangler brukernavn og passord til Fronter om å kontakte meg for å få orden på dette. Har fått noe respons!

Hjemmesida ble forresten brukt til å informere om hvorvidt det ble aktivitetsdag eller ikke også. Var veldig kaldt i forrige uke, og en avgjørelse kunne ikke fattes før samme morgen. Fordi mange glemmer brukernavn og passord til Fronter støtt og stadig, ba jeg alle sjekke hjemmesida når de sto opp for å se om ski eller skolesekk var riktig valg. Alle stilte med korrekt utstyr! Fungerte kjempebra!

Skolen har vært med i ikt-prosjekt en stund, men vi har dessverre ikke klart å holde trykk og fokus når vi samtidig må jobbe med ny skole og tidsfrister på dette. Skyhøyt (syke)fravær har heller ikke gjort saken lettere. Sluttkonferanse i april nærmer seg, og alle skolene må bidra med noe. Etter god oppbacking og litt "mas" fra prosjektleder har vi klart å komme opp med noe å snakke om - skoleutvikling i en hektisk hverdag... Føler vi har kompetanse til å si noe om det, i alle fall! Grugleder meg til å skrive og holde innlegget.

Funksjonsprogram for ny skole sluttføres i disse dager, og vi har jobba en del med å lage sidene om ikt; hvor mye av hva slags utstyr, samt plassering av dette.

Da er studiet fullført!

2008-12-07T11:51:00.001+01:00

Har fått lagt filmen min på wiki-en nå, så da skal studiet være fullført!

Instruksjonsfilm - HotPotatoes

2008-12-05T12:26:00.007+01:00

siste del av modul 4 er å lage en instruksjonsvideo og publisere den. Det ble foreslått å legge den på studiets wiki, men da jeg forsøkte det, gikk maskinen fullstendig i vranglås og kom med stadige beskjeder om at opplasting ikke var mulig... Jobber med å finne en løsning!

Jeg har brukt testversjonen av Camtasia for å lage filmen. Det var enkelt og greit å bruke programmet - det eneste lille problemet var at musepekeren hoppa og skalv mens jeg filma.

Jeg ville gjerne hatt lyd på filmen, men har dessverre ikke teknisk utstyr for å kunne få til dette. Ser at det hadde vært enda mer forståelig med lyd til bildene...

Filmen viser gratisprogram-pakka Hot Potatoes, programmet JCloze. Viser hvordan man vha verktøyet kan lage en innfyllingsoppgave. Fila lagres i eget filformat og som htm-fil. Sistnevnte fil lastes opp til LMS eller en hjemmeside, og er klar til bruk.

E-dag Øvre Eiker 2007

2008-12-05T12:24:00.002+01:00

Kom på den glupe idéen å se på It's learning, og der var det selvsagt flere som hadde funnet ut hvordan man får PP-er inn i bloggen! Så her er en av mine presentasjoner som nå er lagt på SlideShare:

E-dag Øvre Eiker 2007

View SlideShare presentation or Upload your own. (tags: nettressurser skole;)

SlideShare

2008-12-05T08:44:00.005+01:00

Som en del av besvarelsen i modul 4, skal jeg bli bedre kjent med og reflektere rundt nettstedet SlideShare.

Jeg ble kjent med nettstedet for ett års tid siden, og brukte det litt med en gang. Siden har jeg glemt det litt bort, så det var flott å få en påminnelse om SlideShares eksistens! Tidligere har jeg bare vært "nivå 1-bruker" og hentet ned et par presentasjoner, men nå har jeg avansert til "nivå 2-bruker" og lasta opp to presentasjoner. Presentasjonene mine er: presentasjon om digitale læringsressurser, bruke på e-dagen i kommunen i fjor, og en presentasjon om norrønt språk og litteratur, brukt i norskundervisningen. Jeg forsøkte såvidt, uten hell, å legge inn presentasjonene i sin helhet her i bloggen. Så: vil du se pp-presentasjonene, må du nok klikke på lenkene over... Det er en glimrende mulighet å kunne legge presentasjoner direkte i bloggen; gir liv til bloggen!

Det er unektelig bittelitt skummelt å dele det man har lagd med andre, men det var i alle fall ikke vanskelig. SlideShare er uhyre enkelt å forstå, og det gikk helt greit å både registrere seg og laste opp egne presentasjoner.

På SlideShare finnes nær sagt alle typer presentasjoner - fra direktorater og organisasjoner til helt vanlige mennesker fra nær sagt hele verden. Jeg fant presentasjoner innen flere norskfalige emner, 542 presentasjoner med tag'en "christmas" (en kollega trengte akutt hjelp med å finne noe til en engelskgruppe mens jeg satt på SlideShare, og da var det bare å søke i vei!), og en flott julekalender på tysk med små vers og oppskrifter. Sistnevnte ble umiddelbart lagret og skal brukes med elevene i tyskklassen! Tema fram til jul er nettopp "Frohe Weihnachten und Weinachttraditionen".

Dersom man holder et foredrag og har en presentasjon å støtte seg på, vil det i mange tilfeller være interessant for tilhørerne å kunne se presentasjonen igjen senere. Det er mer inspirerende med selve presentasjonene enn en papir-notatkopi eller egne kråkeføtter i ei skriveblokk. Kan man laste ned presentasjonen, er det også lettere å gjenbruke om man vil videre formidle noe til andre som ikke var med på kurset/foredraget. Legger man presentasjonen på nett istedenfor å sende til deltakterne på mail, vil alle som ikke kunne møte, men som er interesserte, også se presentasjonen og få en del ut av det.

I undervisning kan man som lærer gjerne bruke ferdige pp'er fra SlideShare dersom de er gode nok/relevante nok. Det er også tidsbesparende å laste ned ganske relevante pp'er og slå sammen noen, trekke til og legge fra for å få en ferdig presentasjon som passer perfekt for eget formål.

Elever lager gjerne presentasjoner når de arbeider med større oppgaver. Man kan gjerne oppfordre elevene til å lete etter presentasjoner å bygge på fra SlideShare. Kanskje kan dette anspore dem til å lage noe mer tiltalende presentasjoner enn det elever har for vane å gjøre? (Det blir lett litt glorete, lite leselig og altfor mye tekst. Og enter altfor få eller altfor mange animasjoner.) Når de selv har laget en god presentasjon, bør de oppfordres til å dele den med resten av verden. Alle elever har godt av å se at de kan bidra med noe for andre, og det kan være motiverende og styrke mestringsfølelsen når de ser at det de produserer kan nå ut til en bredere masse enn klassekameratene.

Modul 4: Gjenbruk og deling

2008-12-04T20:06:00.004+01:00

I pensum for modul 4, forklares det at delingsbegrepet kan organiseres i forhold til innsatsen til den enkelte yter.
Nivå 1 av deling er å hente inn ressurset fra nettet og gjenbruke det man finner hensiktsmessig.
Liten digresjon: "For lærere i grunnskole og videregående skole betyr detførst og fremst å kunne vurdere læringsressursene som er vist på http://www.skolenettet.no/", står det ordrett i pensumteksten. Hvorfor er bare denne siden nevnt? Bruker egentlig lærere denne siden så mye?

Nivå 2 er å kunne bidra selv og dele med andre. Man kan bidra med "bare" lenker, eller med egenproduserte artikler.

3. nivå er å bidra som diskusjonspartner, skaper kunnskap sammen med andre.

Som del av besvarelsen i modul 4, skal jeg tenke litt rundt følgende spørsmål: "Hvordan kan man for brukere av skolenettet, tenk på lærere i VGS, legge til rette for deling som
arbeidsform på nivå 2 og 3?"

Jeg følte at jeg kjente Skolenettets sider litt for lite i utgangspunktet, så jeg tok en liten kikk på sidene og ble egentlig litt skuffa. Det er innenfor en god del emner bare lista opp masser med lenker som jeg egentlig kunne funnet like greit ved å søke på emneord i Google. Såvidt jeg kunne se, var det bare mulig å hente ut info og prøve seg på noen oppgaver på sidene - ikke å delta selv. Altså åpner skolenettet.no kun for å være på nivå 1 - å lese og bruke andres stoff.

For å dra med elever på nivå 2 av deling, ville det vært fint med en mulighet for å legge til egne lenker på sidene. Gjerne et tekstfelt og en send-knapp så man kunne sende inn forslag til redaksjonen for sidene. Kanskje kunne det la seg gjøre å bygge opp en ressursbank av artikler ved bruk av en eller annen form for wiki-løsning. En "gjestevurdering" av lenker og oppgaver ville også involvere brukerne i større grad.

Om man innen hvert tema kunne ha et diskusjonsforum, kunne brukerne av sidene i fellesskap funnet løsning på problemstillinger brukerne selv kommer med. Det hadde også vært mulig at redaktørene for skolenettet.no la ut noen problemstillinger eller utfordringer med oppfordring til å samarbeide for å finne løsninger.

Dette ble noen korte, kjappe tanker om bruken av Skolenettet. Sikkert mange andre gode forslag også!?

Nesten i mål med øving 3!

2008-11-20T20:15:00.002+01:00

Nå har jog blogget om det jeg skal - Delicious, RSS og tagging. I tillegg har jeg skrevet om 2 web 2.0.-tjenester (vel, jeg skrev mer om teknologier - silverlight og ajax - fordi jeg ikke klarte å komme på tjenester som var interessante, og som ingen andre hadde tatt ennå) i It's learning.

Siste oppgave gjenstår dog; jeg skal velge en web 2.0.-tjeneste og lage et undervisningsopplegg rundt dette. Føler at idéene mine ikke er kreative nok, men på den annen side: det er ikke en konkurranse i kreativitet, det her...

Skal sparke meg selv bak så jeg kommer i mål med øving 3 innen uka er omme. Nå er det publisert, så da må jeg følge opp. Kjekt med blogg!

Tagging - en meget enkel forklaring

2008-11-14T19:38:00.003+01:00

Tagging er direkte oversatt, og enkelt forklart, merking. Tagging er et klassifiseringssystem hvor en side/et element på web kan merkes med en kategoriserende "tag" eller merkelapp som forteller noe om innhold/tema/målgruppe. Merkingen kan gjøres av den som skriver teksten (metatagging), eller av en leser.

Metatagging er viktig fordi det gir informasjon om siden og dens innhold til forskjellinge programmer, slik som søkemotorer og nettlesere. Metataggingen er et html eller xhtml-element på siden. Vil du f.eks. at folk som søker etter "bil" på nettet skal få opp din side, legger du ordet "bil" som metatag på siden din.

Man kan velge å "tagge" sider man leser og sortere dem i ulike kategorier. Det er dette du gjør når du legger til en ny side under "Favoritter" i nettleseren din - du velger å legge sida i en mappe eller undermappe som sida passer inn i. Det samme gjør du på Delicious (og et utall andre sider) - du merker en side med en merkelapp du mener er beskrivende, og kategoriserer således sida.

Hensikten og fordelene med tagging - og at man er flere som gjør dette i et fellesskap - er at det skapes en struktur og orden. Når flere mennesker samspiller rundt tagging, oppstår samtidig følgende problem: ulike personer kan kategorisere en og samme side helt ulikt. Siden det i utgangspunktet ikke finnes noen bestemte kategorier å velge fra, kan taggingen i verste fall bli kaotisk. Det kan også være problematisk at noen ord kan ha flere betydninger - betyr taggen "Apple" Apple som i Mac-maskin, eller betyr det den sunne frukten eple? Hva når noen bruker taggen "bil" og andre taggen "biler" - det er jo egentlig den samme kategorien.

RSS

2008-11-09T18:58:00.006+01:00

Som en del av modul 3 skal jeg skrive om RSS - hva det er, hva som er hensikten, hvilke muligheter som åpenbarer seg, og hvilke erfaringer jeg har med RSS.

Jeg har ikke brukt RSS før jeg begynte å lese på modul 3, men har begynt såvidt med det nå. Grunnen til at jeg ikke har begynt før, er rett og slett at jeg ikke har følt noe behov for det. RSS går i korte trekk ut på følgende: istedenfor å måtte oppsøke nettsider for å se om det ligger noe nytt og interessant der, kan du få nettsidene til å sende sine siste innføringer til deg. Nyhetene kommer altså til deg, uten at du trenger å oppsøke dem. NB! Dette er bare mulig fra sider som tilbyr RSS.

I praksis fungerer det slik: du må skaffe deg en såkalt "leser", en side som tar imot nyhetene for deg. I denne leseren legger du inn hvilke sider du vil abonnere på nyheter fra. Når du går inn i leseren din, finner du alle oppdateringer fra dine utvalgte sider. Når du går inn i leseren din, vil det se omtrent slik ut:

Til venstre er det liste over hvilke sider det abonneres på nyheter fra, og til høyre er de siste nyhetene. Disse kan vises på ulik måte, er i listevisning.

RSS er meget en meget strukturert og tidsbesparende løsning for dem som daglig/ofte er innom sider som ofte får nytt innhold. Det er utrolig enkelt å lære seg på bruke, og bør kunne appellere til nettbrukere.

Jeg synes RSS er like genialt som det er enkelt, men ser ikke at jeg selv kommer til å bruke det i noen særlig grad, da jeg - utrolig nok, og trolig i motsetning til de fleste - i svært liten grad bruker Internett til å holde meg oppdatert på nyhetsfronten. (Noen få, sære av oss foretrekker fremdeles papiravisa til gjennomlesing sammen med frokosten...) Jeg bruker i hovedsak nettet til å søke etter informasjon om ulike emner eller bestille ferier, og sider jeg i hovedsak besøker, tilbyr av naturlige årsaker ikke RSS. (Eks.: grammatikksider, slektsforskningssider, flyselskaper og hoteller). Men at det er brukbart for svært mange - absolutt!

Delicious

2008-10-26T19:07:00.003+01:00

Nå har jeg opprettet bruker, lagt inn mine bokmerket og tagget dem, samt laget en kategori. Jeg har også lagt til et par medstudenter i nettverket mitt. Ellers har jeg forsøkt å søke for å se hvilke bokmerker andre har lagt inn - og søkt på Google på samme tema for å sammenligne søkeresultatene. Etter et par dager på Delicious skal jeg overhodet ikke forsøke å leke ekspert på nettstedet, men har gjort meg noen tanker rundt det som jeg vil skrive om her.

Delicious fungerer som både sosialt nettverk, felles oppslagstavle/lenkesamling og personlig arkiv. Det er mulig å lage seg en profil, laste opp bokmerkene sine (Favoritter i Explorer) og la dem forbli personlige og hemmelige - ved å velge å ikke dele dem. Dette er kanskje sært og kjedelig, men fungerer i det minste bra som en back-up dersom egen maskin kommer ut for noe slik at favorittene blir borte.

Web 2.0 handler bl.a. om kommunikasjon og deling. I så måte er Delicious "midt i blinken". Ved å legge til dine bokmerker og dele dem med andre, gjør du andre en tjeneste - de slipper å google etter perlene du allerede har funnet. Søker du etter ett og samme temaord i Delicious og på Google, er det langt færre og i hovedsak mer relevante treff - av høyere kvalitet! - på førstnevnte. Skriver du en liten beskrivelse/kommentar på bokmerkene dine også, gjør du dem enda mer informative for andre. I Google får du ingen beskrivelse av hva lenka inneholder, men det kan du altså få i Delicious.

Ved å ha et nettverk med samme interesser som deg, kan du enkelt gå inn på "venners" profil, se på deres kategorier/tagger og hente ut sider som er interessante også for deg. I forhold til elever ser jeg ikke at jeg kommer til å bruke Delicious noe særlig; synes det er greiere å holde oss til læringsplattformen vi allerede har og legge lenker der. Men: stedet kan være interessant for elevene, og de bør absolutt opplyses om at det eksisterer. I forhold til kolleger, i større perspektiv enn egen arbeidsplass, ser jeg stor nytteverdi i å bruke Delicious. Tenk å ha et nettverk av lærere som underviser i samme fag på skoler over hele landet (eller verden!) og så enkelt kunne få nytte av hverandres gode lenker!

Modul 3: Web 2.0 - Nye muligheter for læring

2008-10-23T20:09:00.002+02:00

Da skal jeg begynne å tenke på modul 3, som handler om Web 2.0.
Første tanke da jeg hørte om temaet, var: hva skal defineres inn som Web 2.0? Synes det er vanskelig å få tak i en god definiasjon av hva web 2.0 er, siden alle synes å ha litt sin egen oppfatning om det. Uten at jeg har lagt stor flid i å formulere en definisjon, tenker jeg at web 2.0 er alt på web som er interaktivt eller bidrar til toveiskommunikasjon og/eller underholdning - i motsetning til tidligste web-løsninger, som var ren informasjon. Web 2.0 er kombinasjon av flere medier - lyd, bilde, film, tekst...

Jeg har ikke brukt så mye web 2.0 i undervisningen, eller i alle fall ikke brukt så mye av noe jeg vil definere som web 2.0. Har vist filmer fra YouTube 5-6-7 ganger, tenker jeg, og det er vel omtrent det hele.

Blir interessant å lese fagstoffet om web 2.0 i forhold til bruk i skolen, og å gjøre øvinga til modulen - bli bedre kjent med teknologi jeg aner relativt lite om.

Følgende oppgaver skal fylle bakhodet på daglig basis og gjennomføres og blogges innimellom de neste par ukene:

RSS og tagging
Skal skrive to blogginnlegg om dette, hvor jeg forklarer hva som er hensikten med RSS og tagging, hvilken bruk dette åpner for og hvordan RSS og tagging fungerer i praksis. Skal også prøve ut teknologiene og skrive om erfaringene jeg gjør meg.

Delicious
Jeg har hørt om nettstedet, men aldri kikka på det. Skal nå finne ut hvordan det fungerer, både ved å kikke på andre brukere og ved å lage egen brukerkonto. Forhåpentligvis synes jeg delicious er bra, for jeg skal skrive et blogginnlegg om tjenesten og argumentere varmt for den.

I tillegg er det noen oppgaver som "bare" skal løses i It's learning. Nok å gjøre med dette temaet også! :)

Kort oppsummering av øving 2

2008-10-17T14:20:00.001+02:00

Digitale tester var et spennende tema å arbeide med. Fikk en del nye tanker om bruk av tester i ulike sammenhenger både gjennom å lese lærestoffet og gjennom innlegg i forumet vårt. Så fordeler og ulemper med egen test da jeg hadde prøvd den selv, og synes det var moro å få tilbakemeldinger på hva andre mente også. Synes det var artig å ta andres tester også - lærte mye om både spørsmålsformuleringer, spørsmålstyper og om de vidtspennende test-temaene.

2008-10-15T19:40:00.002+02:00

Digitale tester i egen undervisning
En av deloppgavene i øving 2 lyder som følger: "Hvordan er det mulig å bruke tester i din egen undervisning? Du skal beskrive minst tre mulige opplegg der du drøfter nåsituasjon, ønskede gevinster og hvordan du vil realisere i praksis."

Mine tre opplegg er:
1) Tysk-prøve
2) Nynorsk. Underveis-test for å se hva elevene har fått med seg og hva vi må jobbe mer med.
3) Digital test som hjemmeoppgave.

1) Tyskprøve (summativ)
Elevene har så langt i år hatt en del grammatikk-repetisjon, i tillegg til at vi har jobbet med eiendomspronomen og akkusativ. Tysk er mye mer enn grammatikk, men det er jo gjerne grammatikken som terpes og testes selv om fokus etter mitt syn heller bør være på ordforråd og mot til å prate uansett kunnskaper. Her har jeg helt klart en vei å gå selv også!

Jeg har erfart at det fungerer motiverende å bruke digitale tester på nettet for at elevene selv skal kunne sjekke hva de har fått med seg av grammatikk-gjennomgangen. De fleste jobber bra når vi bruker interaktive tester, og det er positive tilbakemeldinger fra elevene på arbeidsformen. Som lærer opplever jeg det som et lite minus at jeg ikke får oversikt over hvilke elever som oppnår hvilke resultater - det vil kunne hjelpe meg både med videre hjelp og veiledning og med karaktersetting. Går jeg rundt og ser på og spør hvordan det går, er standardsvaret at det går "bare bra".

Når vi har hatt prøver i faget, har jeg klipt og limt fra diverse kilder og gitt elevene "papirprøve". Det fungerer greit, men er selvsagt ikke så spennende. Dessuten er det en ganske stor arbeidsbyrde å rette alle prøvene, for deretter å føre karakterer og tilbakemeldinger inn i eget system så jeg har dokumentasjon til senere bruk. Det er altså store muligheter for forbedring på:
- å ha mer tiltalende og spennende prøver som fenger elevene og motiverer til topp innsats.
- tidsbruk på retting.
- tidsbruk til dokumentasjon.

Bruker jeg digitale tester, vil det være gevinster å hente på punktene over;
- digitale prøver er på alle måter mer tiltalende og interessante enn lærerens klipp og lim med gamle oppgaver som til tider lyser "oppgavehefte fra før læreren ble født".
- tiden til retting vil være minimal, dersom testen lages slik at alle (eller nesten alle) spørsmålene kan ha automatisk retting. Ja, det vil være et mer tidkrevende forarbeid i forberedelsesfasen, men dette vinnes inn på at spørsmål laget i Fronters spørsmålsbank kan brukes i nye kombinasjoner og utvalg på nye tester ved en senere anledning.
- etter gjennomført test vil resultater ligge på Fronter. Der kan det ligge i lang tid framover - eventuelt kan (også) en ta en utskrift eller Screen Hunter av resultatene.

I praksis opplever jeg det som en liten nedtur å skulle lage tester i Fronter - med begrensa antall spørsmålsvarianter - etter å ha blitt kjent med mer spenstige muligheter i It's learning. Håper Fronter-mulighetene er på gang!

Det er viktig at testen har varierte spørsmålstyper - for tyskfaget sin del blir det i Fronter mest naturlig å bruke radioknapper (avkrysningsbokser), tekstfelt/tekstvindu og nedtrekksfelt. For spørsmål med ett rett svar, vil det fungere best med nedtrekksfelt, mens radioknapper kan brukes til spørsmål med flere mulige svar. (Synes det er tungvint i Fronter at man, såvidt jeg har fått til, bare får til ett nedtrekksfelt pr spørsmål. Det er i språkfagene langt mer hensiktsmessig med mulighet for å legge inn en lengre tekst og blanke ut flere ord som alle erstattes med nedtrekksfelt.) På spørsmål av den typen som havner høyt oppe i Blooms taksonomi (grei ut, gjør rede for, forklar...), vil det være naturlig med tekstfelt eller -vindu. På en summativ test må det være noen spørsmål som krever refleksjon og dypere innsikt, slik at det er mulig og "forsvarlig" å kunne gi toppkarakter. Disse svarene må jeg gå gjennom og rette manuelt.

2) Nynorsk-test
I arbeidet med nynorsk grammatikk valgte elevene å jobbe på grupper. Gruppene fordyper seg i hver sin ordklasse, og skal holde ca 10 minutter undervisning om sin ordklasse for klassen. Arbeidet er nå i gang, og jeg er skikkelig imponert over interessen og innsatsen til elevene!

Arbeidsformen med grupper og elever som lærere er verken ny eller uvant for meg, men jeg har ikke prøvd det ut noe særlig i akkurat denne klassen før. Eksisterende nynorsk-opplegg er grovt skissert å gjennomgå grammatikk (på ett eller annet vis) og ta en skriftlig test på slutten av perioden. Erfaring tilsier at noen elever faller helt av lasset på grammatikk, men at dette ofte ikke kommer fullt til syne før prøven rettes.

Forbedringspotensialet går i eksisterende nynorsk-opplegg på:
- elevene blir passive og har et distansert, men likevel intenst negativt forhold til nynorsk.
- opplevelsen av at det er "kjedelig" lærestoff forsterkes gjennom kjedelig prøve.
- tidkrevende etterarbeid (retting).
- se hva elever sliter med i grammatikken og få gitt hjelp/veiledning FØR tellende prøve.

Forbedringene tenkes gjennomført på følgende måte:
Etter endt grammatikkundervisning blir det hjemmelekse å lage minst fem spørsmål hver fra den ordklassen man selv har arbeidet med. I forkant av hjemmeleksa blir det en gjennomgang av "Spørsmålsbank"-verktøyet og noen tips om spørsmålstyper. Forhåpentligvis gjør de fleste leksa si, og vi får en del gode spørsmål i banken vår. Jeg plukker ut gode spørsmål (helst noe fra alle, så de får ytterligere følelse av å eie fagstoffet og testen) og supplerer ved behov - og lager en underveistest i mappa "prøve". Lekse til neste time blir å ta testen.

Hvordan den videre undervisningen legges opp, avhenger i ganske stor grad av resultatene på testen. Når vi ved periodens slutt skal ha en avsluttende prøve, er det store muligheter for resirkulering av enkelte oppgaver fra underveis-testen.

Med to skoletimer igjen til forberedelse av undervisningsopplegg, er noen allerede nesten i mål og har fått gå i gang med å lage digital test! Det var morsomt registrere at deres første reaksjon da jeg viste dem spørsmålstypene, var: "Vi tar ikke sånt spørsmål med tekstfelt, da!"

3) Digital test som hjemmeoppgave
Vanligvis er hjemmeleksa å gjøre x antall oppgaver fra en muligens kjedelig lærebok, skrive inn svarene i skriveboka. Skal lærer sjekke leksene i timen, må det enten være ved å høre opp (de som ikke har gjort leksa, faller ut og lager i verste fall uro) eller gå rundt og se i bøkene (tidkrevende, blir en del "bortkastet" tid). Kladdebøkene kan jo fra tid til annen samles inn og leksene sjekkes, men det er også tidkrevende - og tungt å bære på.

Forbedringspotensiale på leksearbeid:
- læreboka og kladdeboka lokker lite.
- leksesjekk i felles klasse er ofte ikke heldig - hvordan da sjekke på en god og kjapp måte?

Jeg har valgt å lage digital test i nynorsk for å prøve ut mulighetene for digital lekse. En test med standard utfyllingsoppgaver ble laget - omtrent samme oppgaver som i læreboka, men altså digitalt. Fordi noen elever ikke har tilgang på nett hjemme, ble papirvariant lagt i klasserommet.

Erfaringen etter ett forsøk er positiv: mange har gjort leksa si. Noen fikk ikke til/fant ikke hvor leksa lå på Fronter - de har kommet og spurt og beklaget at de ikke har fått gjort leksa, men spør om å få gjøre den til neste gang isteden. Det er ikke standard ved "vanlig" skrivelekse... Om noen ikek har gjort leksa, får passere for denne gangen, siden det er en ny måte å arbeide på, og ikke alle er like gode til å navigere på Fronter ennå.

Ved digital lekse får jeg kjapt oversikt over hvem som gjør leksene og ikke, og jeg kan ved anledning sette meg ned og se på hva de enkelte elevene sliter med. Elevene gir uttrykk for at det er mer motiverende å gjøre lekser på Fronter enn i skriveboka, siden de "uansett allerede sitter på nettet". Sitter jeg og jobber på kvelden, som jeg jo gjerne gjør, er det enkelt å sende en MSN-melding til pålogga elever og minne dem på leksa også!

Digital test i It's learning

2008-10-14T20:15:00.000+02:00

Da har jeg forsøkt meg på å lage test i HiSTs It's learning. Det var moro å skulle forsøke å lage en test i annet enn Fronter. Jeg ble veldig positivt overraska over mulighetene som lå i It's learning! I Fronter er jeg vant til å kunne ha tekstfelt og sprørsmål med avkrysningsmuligheter - i It's learning ligger det en god del flere muligheter, som jeg mener gjør testene mer spennende, motiverende og innbydende for elevene.

Jeg har forsøkt å lage to tester - en om bruk av akkusativ på tysk, og en om norrøn mytologi. Den førstnevnte er ikke helt ferdigstilt, mens den andre har blitt lagt ut til bruk i "klasserommet" for studiet. Siden det er norrøn-testen jeg har valgt å aktivere og ha som min innleveringsoppgave (i alle fall så langt...), skriver jeg mest om den her.

For å bli kjent med verktøyet og for å få en mest mulig variert og interessant test, valgte jeg å bruke flest mulig ulike spørsmålstyper. Testen har verken bredde eller dybe nok til at den kunne brukes som summativ vurdering, men kan tenkes som en oppsummering underveis, en oppvarming før en summativ test noen dager senere. Testen er bevisst laget "kronologisk" i den forstand at første spørsmålene handler om jordas opprinnelse, mens det nest siste handler om jordas undergang.

Første spørsmål, "Hva slags dyr var Audhumbla?", valgte jeg å ha ulike svaralternativer (avkrysningsbokser) på. Når det er mulig å komme opp med flere sannsynlige og gode alternativer, synes jeg dette kan være en god spørsmålsform.

Andre spørsmål er en setning hvor tre sentrale ord er fjernet "Ginnungagap er den dype kløften som strekker seg mellom Niflheim og Muspellheim". Der det mangler et ord, er det en nedtrekksboks med fem ulike svaralternativer i. Hadde det bare vært de tre aktuelle ordene som sto i boksen, hadde spørsmålet blitt litt for enkelt. Det er grunnen til at jeg valgte å legge inn to gale svarmuligheter også.

Spørsmål nummer tre er igjen avkrysningsbokser, men nå er det tre av sju alternativer som er korrekte. ("Hvem var med på å skape de første menneskene på jorda?" Svar: Odin, Vilje og Ve.)Det oppgis ikke i spørsmålsteksten hvor mange av alternativene som stemmer - altså må man kjenne historien for å vite at det er tre korrekte svar.

Fjerde spørsmål; "Tenk deg at jorda er flat og ser ut som en dart-skive. Plasser stedene under fra midt i blinken og utover." Under spørsmålet er det noen tekstbokser som skal dras i riktig rekkefølge. Jeg synes dette er en artig oppgaveform, og er sikker på at den fenger elevene! Dessverre tar tekstboksene opp så mye plass bortover at man må scrolle for å få tak i alle. Jeg skulle likt å få opp alle boksene i skjermbildet uten noe mer om og men. Tenkte på dette da jeg lagde testen, men fant ingen mulighet for å gjøre noe med dette.

Spørsmål fem er en gammel tegning som viser drapet på Balder. Den som tar testen, skal klikke på Balder på bildet. For å treffe riktig, må man ha hørt historien om Balder og hans død. Jeg likte godt muligheten for å legge inn bilde med klikk-punkt. Det var svært enkelt, og vil være en spørsmålstype som faller i smak hos elevene. Nå var ikke dette verdens mest vellykke "bildespørsmål", men jeg ønska å prøve ut spørsmålsformen likevel.

"Odin er kunnskapens og visdommens gud. Hva ofret han for å drikke av Mimes brønn?" lyder sjette spørsmål. Under er det er lite tekstfelt hvor svaret skal skrives inn. Når spørsmålet lages, kan man velge om spørsmålet skal rettes manuelt eller automatisk. Ved automatisk retting må det legges inn nøkkelord som må være med i svaret. Som nøkkelord la jeg inn "Det ene øyet sitt", men ser i etterkant at det var veldig korttenkt. (Der og da tenkte jeg vel at dersom svaret var "øye", så ville det bli godkjent?) Det ville vært langt bedte å legge "øyet" og "øye" som to ulike nøkkelord, slik at man ikke får feil når man svarer bare "øye".

I spørsmål sju står en del navn på dyr (Sleipner, Hugin m. fl.) under hverandre til venstre. Til høyre står dyrenavn /hest, ravn m.fl.). Oppgaven er å dra boksene til høyre bort til korrekt navn. Dette er igjen en interAKTIV oppgave som elever liker. Jeg synes det ble en god oppgave, men misliker igjen at det ble nødvendig å scrolle for å se alt.

Åttende spørsmål handler om hvilke tekster som står i den eldre Edda. Det listes opp flere svaralternativer med avkrysningsbokser. Svarene er alle sannsynlige, siden alle tekstene er fra en av Edda-bøkene. Det oppgis ikke heller i denne oppgaven hvor mange av alternativene som er korrekte.

Spørsmål ni er igjen en "sett boksene i riktig rekkefølge"-oppgave, denne gangen ulike hendelser i forbindelse med Ragnarok. Spørsmålet spør etter i overkant mye detaljkunnskap og er kanskje ikke så godt rent faglig, men jeg ønsket å prøve ut denne spørsmålstypen flere ganger, siden jeg synes den er god for elever. Atter en gang misfornøyd med mye scrolling.

Siste spørsmål er et utdrag fra Håvamål, og spørsmålet er om teksten er fra Håvamål eller Håttatal. Jeg valgte dette spørsmålet fordi jeg ønsket å forsøke et enten/eller-spørsmål også. Dette er en spørsmålstype som jeg mener fungerer greit for å drille inn og sjekke rein faktakunnskap. Kanskje vil det også være mest hensiktsmessig for svake elever, som ofte opplever det som frustrerende når det er for mange alternativer.

Rent teknisk var det få utfordringer - synes brukergrensesnittet var enkelt, og det var lett å lære seg verktøyet ved å prøve seg fram. Å formulere gode sprøsmål, derimot, synes jeg var vanskeligere. Forsøkte å ha Blooms taksonomi langt framme i hodet, men merka (som også tidligere erfart) at det i mange tilfeller er vanskelig å måle de høyeste grader av måloppnåelse. Det har lett for å bli mye "hva" og "hvilken" istedenfor "hvorfor" og "hvordan".

Noen tilbakeblikk på modul 1 - og flere tanker om modul 2

2008-10-09T19:44:00.000+02:00

I går var jeg borte fra jobb (på et annet, spennende oppdrag i forbindelse med at vi skal bygge ny skole!) - og elevene fikk vikar. 1t for tyskgruppa, 2t for norskklassen... Opplegget til vikaren ble som følger: La elevene gå inn på rommet sitt i Fronter; der ligger plan for dagen.

Tyskklassen skulle ta med skrivebøkene sine, hvor de skulle ha skrevet ned hjemmeleksa. Leksa var å gjøre oppgaver i læreboka, de fleste med tema kasus (akkusativ). Så skulle de ta en "prøve" - som var identisk med oppgavene i læreboka. Altså hadde pliktoppfyllende elever et klart fortrinn, da de satt med noe tilnærmet en fasit i fanget. Når jeg i går kveld gikk inn på prøven, kunne jeg se hvilke elever som hadde tatt testen (og sjekke opp: de som ikke tok den, var de fraværende? Hvis ikke, hva i all verden drev de med da?) og hvordan de scoret. Egentlig en slags leksetest - jeg får se hva alle kan, og får et greit inntrykk av om leksa er gjort eller ikke. I tillegg er det geniale at man kan spare på testresultatet på Fronter, og bruke det som dokumentasjon ved karaktersetting (og ytterligere dokumentasjon hvis noen klager på karakteren, for da er det jo virkelig nødvendig å ha en del dokumentasjon på rede hånd).
Etter at de hadde gjort testen, skulle de klikke på noen linker og ta interaktive oppgaver jeg hadde funnet på nettet. Statistikken viser hvilke elever som gikk inn på lenkene - igjen får jeg et bilde av hvorvidt elevene drev med det de skulle eller ikke i timen.

I norsktimene tok elevene først en tidligere omtalt "test" som start på perioden nynorsk. (Vi har hatt en time intro til arbeidskravene før dette.) Scoren her er interessant for videre arbeid. Deretter skulle elevene velge tre romaner fra en liste og søke opp informasjon om dem på nettet. Lista over romaner lå som Word-dokument på Fronter, og igjen kan statistikken vise hvilke elever som gjorde det de skulle. Informasjonen om romanene skulle skrives i Word på nynorsk (så langt de klarte) og lagres i individuell arbeidsmappe på Fronter. I tillegg - men det rakk ingen - skulle de skrive i forum hvilken bok de mener vil være den mest interessante å lese. Når alle har sagt sin mening, tar jeg den utvalgte boka - i alle fall deler av den - som høytlesing i klassen for de som vil. (De som vil lese en annen bok selv, får gå på et stille-rom og lese.)

Jeg har fått virkelig gløden på å bruke LMS, og ser det som en innfallsport til å motivere elevene mer, samt lettere få til tilpassa opplegg for hver enkelt. Datarommet er reservert i alle mine norsk- og tysktimer i tre uker framover :) Dette skal bli moro!

Regner med å lage digitale tester i tre følgende opplegg:
1) tysk-prøve i kasus (uke 43?)
2) nynorsk-prøve - lage en god test og ha fokus på Blooms taksonomi
3) digital test som hjemmeoppgave istedenfor utfyllingsoppgave i bøker hvor en må vente til neste time med å få fasiten...både i tysk og nynorsk.

Tema 2: digitale tester

2008-10-05T18:06:00.000+02:00

Da har jeg satt i gang med forberedelsene til neste tema; digitale tester. Innenfor tema 2 skal jeg blogge om følgende:

Beskrive minimun tre undervisningsopplegg der jeg ser på nå-situasjonen, hva jeg ønsker å gjøre, og hvilke gevinster det vil gi.
Reflektere over en test jeg skal lage.
Hva lærte jeg om digitale tester?

Dette innlegget blir mest drodlerier for egen del; skrive ned litt om det jeg kan fra før og mine første tanker om bruk av digitale tester i mine fag.

En bekjent fortalte for noen år sidne om det geniale programmet Hot Potatoes som kan lastes ned og brukes gratis for læringsinstitusjoner (bare man oppgir navnet Hot Potatoes og gjør testene tilgjengelige for alle på nettet). Brukte dette mye i noen år og la ut på - den nå svært lite oppdaterte - hjemmesida mi. Etter 2004 lagde jeg lite selv, men har søkt opp tester på nettet og brukt dem mye, spesielt i tysken. Det er kjempepopulært! Ulempen med testene er at jeg ikke får noen tilbakemelding om resultatene, slik at testene på nettet "bare" kan være til øving og ikke til karaktersetting. Har troen på at elevene har lært en del av testene. Elevene har ved en anledning tatt Print Screen (tungvint! Burde hatt Screen Hunter!) av ferdig test og lagt bildet på Fronter. Så lærte de det også...

Da jeg jobbet i Drammen og brukte Microsoft Learning Gateway (MLG) i kombinasjon med Class Server for å lage oppgaver, forsøkte jeg noen digitale tester. Brukergrensesnittet var bra, og testene så flotte ut. Med Fronter har jeg forsøkt å lage tester et par ganger, men synes ikke at det har vært helt vellykket så langt. Spent på å se om jeg får til noe jeg blir fornøyd med denne gangen!

Jeg synes nesten det er vanskelig å skulle lage tre opplegg med bruk av tester når jeg har såpass lite undervisning (40%) og bare to fag. Men: jeg har i alle fall laget en oppstartstest til nytt tema i norsk allerede. Mer om den senere... Ellers har jeg tenkt på å lage tester i tysk, hvor vi jobber med kasus og eiendomspronomen om dagen. Det er vriene greier, og jeg trenger noe som motiverer elevene ytterligere. I tysken bruker jeg altså mye ferdige tester på nettet, og føler meg usikker på hvordan jeg skal forbedre det eksisterende opplegget mitt - det er tross alt ikke noe poeng i å lage tester når det finnes nok godt materiale der ute (så store fritidsproblemer har jeg ikke). Både i tyskklassen og norskklassen min er det ønskelig med større grad av elevmedvirkning og -aktivitet, så jeg skal tygge videre på muligheten for å la elevene lage tester til hverandre.

Mitt undervisningsopplegg m/bruk av Fronter

2008-09-28T07:51:00.000+02:00

Tema for perioden er nynorsk. I Øvre Eiker kommune arbeider vi etter moduler i norsk, matte og engelsk. (Nynorsk er modul 26 i norskfaget.)

Modulene kan være gode rettledere og til stor hjelp, men de kan også i utgangspunktet virke noe begrensende hvis man har en original idé som passer til akkurat den klassen man har. Utfordringen blir altså å bruke modulen og egne idéer i en fornuftig blanding.

I tillegg til modularket med mål for perioden, har lærerne en perm/ressursbank med tekster og kilder, samt et par punkter om hvordan perioden skal vurderes. For nynorsk gjelder det at vi skal ha en grammatikkprøve gjennom Fronter på slutten av perioden. Jeg vil gjerne beholde denne testen, men ser for meg å bruke Fronter til langt mer i nynorsk-modulen.

Først et par ord om mine muligheter på Fronter: vi har enkleste utgave med begrensa antall verktøy og lagringsplass. Hver klasse har sitt rom med arkiv, innleveringsmappe, lenker, dokumenter og forum. I klassen jeg underviser i norsk, har jeg laget en egen mappe for norskfaget i Akriv - Fagmapper. Elevene er kjent med at mappa eksisterer, og vi har brukt den i større eller mindre grad siden august i fjor.

For hver modul lager jeg en egen mappe i klassens rom - Arkiv - Fagmapper - Norsk. I modulmappa lager jeg en artikkel med litt informasjon om perioden vi går inn i, og hva som skal gjøres. I artikkelen legger jeg også mange relevante lenker. Ellers varierer det hva jeg legger i modulmappa, men det er gjerne flere lenker jeg finner etter hvert, samt egenproduserte Word-dokumenter med "oppskrifter" eller regler. Modularket med mål legges selvsagt også ut, og blir gjennomgått i første time med ny modul. Jeg kommer også til å sette klare punkter for hva som kreves av måloppnåelse for å få de ulike karakterene, da dette ofte kan oppleves som vagt for elevene. (Siden norskfaget ikke har fasitsvar og karakteren alltid til en viss grad er et resultat av personlige vurderinger, er det vesentlig å konkretisere hva som er høy og lav måloppnåelse. Da har elevene større sjanse til å se at det er deres egen innsats og egne ferdigheter som er avgjørende, og ikke "trynefaktoren".)

Som oppstartsoppgave i perioden har jeg begynt å lage en "prøve" som bl.a. inneholder følgende arbeidsoppgaver:
Lese en tekst jeg har lagt inn og finne likheter og forskjeller mellom bokmål og nynorsk.
Se på bøyningsskjema for substantiv og formulere en generell regel.
Se på bøyning av a-verb og e-verb og formulere en generell regel.
Reflektere over sammenhengen mellom a-verb og egen dialekt.
Poenget med prøva er selvsagt å lære noe (det er lov å bruke Internett og andre hjelpemidler om elevene vil det), men aller helst å motivere - vise dem at de faktisk kan en god del allerede, og at nynorsk ikke er et fremmedspråk.

To av punktene i modulen går ut på å diskutere. Da kommer jeg til å opprette diskusjoner i forumet, med krav om ett innlegg pr person og begrensning oppad til tre innlegg. Slik "tvinges" alle til å bidra i diskusjonen (forutsetter at det er bidrag med et visst faglig innhold). Jeg tror det vil være mye lettere å få alle med på diskusjon om nynorsk i forumet enn i full klasse - tidligere bruk av forumet har i alle fall vist dette. Det å bruke data er i seg selv en motiverende faktor for de fleste.

Alle elevene skal velge seg en nynorsk roman å lese (jeg forventer at romanen må fortsette å leses etter modulen er ferdig). Det er ikke bare enkelt å finne en roman selv, så jeg kommer til å lage et html- eller Word-dokument med romantips. Her legger jeg tittel, forfatter, kort beskrivelse av innholdet og noen veloverveide ord om hvorvidt boka passer for sterke eller svake lesere. Tidligere har jeg sendt rundt klasseliste hvor alle skriver på hvilken bok de velger, denne gangen lager jeg en slik liste på Fronter, i forumet.

Tekster som skal produseres i perioden, legger elevene i mappa si på Fronter; Klasserom - Arkiv - Elevmapper - Sin egen mappe. Denne mappa har kun eleven selv, kontaktlærerne og jeg tilgang til. Arbeider som legges inn her før leveringsfrist, blir regnet som tekster eleven vil ha respons på. Jeg pleier da å legge merknader til teksten inn i elevens mappe (eller noen ganger: muntlig respons i neste norsktime, eller på msn, hvor jeg ofte treffer elever på kveldstid).
Når tidsfristen for innlevering er passert, regnes siste innlagte dokument i mappe som endelig besvarelse. Fordelen med at alt arbeid underveis bes lagret i denne mappa, er at jeg har noe å vurdere for hver elev. .Uansett om det har vært liten arbeidsinnsats hos enkelte, har de som regel fått skrevet en halvside i løpet av en uke eller to. (Jeg vurderer også å la denne mappa være en del av mappavurdering, som jeg har brukt mye tidligere. Eleven får da velge ut de beste tekstene fra mappa og levere i en presentasjonsmappe før terminkarakter settes.)

I modulen skal elevene lytte til nynorsk i radio og fjernsyn. Dette gjør vi gjennom å bruke podcast og nett-TV. Jeg har allerede funnet et par podcast'er med Are Kalvø gjennom iTunes som jeg vurderer å bruke. Ved å legge ut lenker til brukbare podcast'er og filmsnutter på Fronter, kan elevene få i hjemmelekse å se/lytte. Det er ikke alle elevene som har tilgang til Internett hjemme, men disse elevene kan som regel gjøre oppgaven sammen med en som har tilgang hjemme, eller bruke PC på biblioteket. Det er sikkert også mulig å få bruke skolens PCer etter skoletid om det er nødvendig.

I perioden skal det også være en del arbeid med grammatikk. Jeg vil høre med elevene hvilken arbeidsform de finner mest hensiktsmessig for å lære grammatikken; individuell oppgaver, gruppearbeid - muligvis stasjonsarbeid, gjennomgang v/lærer...
Jeg kommer til å legge fram følgende valg:
a) skal lærer undervise?
b) skal elever jobbe?
(Sannsynligvis er en kombinasjon beste løsning og elevenes ønske.)
På a): skal lærer legge ut notater på Fronter, eller skal elever diskutere temaet i forum etterpå?
På b): skal det jobbes individuelt elelr i grupper? Svaret her gir nye valg; skal en og en legge ut noe på Fronter, eller grupper? Skal evt. grupper jobbe med hver sine temaer, eller alle med alt?
Hva som velges, er ikke det viktigste for meg. Hovedpoengene er at elevene lærer mest mulig, at de får en viss medbestemmelse og at alle på en eller annen måte er med på å bruke Fronter aktivt.

Veien videre

2008-09-22T10:12:00.000+02:00

har jeg ikke fått bestemt meg for, men jeg skal i gang med temaet nynorsk nå...ikke det elevene er mest motivert for. Så jeg lurer på å få til noe med LMS-et her. Prøvefunksjonen er vel den jeg kjenner minst, så det er muligens der jeg burde gjøre noe? Ellers ser jeg for meg at forumet må kunne brukes fornuftig i dette temaet.
Skal tenke mer på dette....fortsettelse følger.

Hva kan LMS brukes til?

2008-09-16T20:17:00.000+02:00

Jeg har ikke alle svarene ennå, men jobber med saken :)

Har brukt forum (alle skal fortelle tema for selvvalgt oppgave der) og mappemetodikk med elevene de siste dagene. Tenker å ta en før-og-etter diskusjon når vi etter høstferien starter med nytt tema; nynorsk. Skal bruke forum til å skape mer positiv innstilling, men har ikke landa helt på hvordan ennå.

Ellers har jeg i dag brukt tid på å lage et skriv til alle lærerne som viser hvordan vi minimum skal bruker Fronter på skolen. Det er lagt inn minstekrav til hva som skal gjøres pr 14-dager, år eller halvår. Samtidig kommer det fram klart og tydelig hvem som har ansvar for å legge ut hva på hvilke steder. Spennende å se reaksjonene når det presenteres på fellesmøte i morgen!

Hva jeg har brukt LMS til så langt

2008-09-14T13:26:00.000+02:00

Siden jeg skal jobbe med Fronter i overskuelig framtid, forholder jeg meg til hva jeg har gjort på Fronter. Og bare hva jeg som lærer har gjort på Fronter, ikke som student på HiO i fjor. Greit å begrense mest mulig...

Jeg har:
- lagt ut nyheter på lærersida og klasserommet til elevene
- lagt ut statiske dokumenter i arkiv

- oppretta elevmapper i klasserommet med begrensa tilgang, så mappa kan brukes til mappemetodikk.

- lagt ut (husker-ikke-hva-det-kalles) en slags side med oversikt over frister og temaer i en periode av faget, samt lenker til nyttig fagstoff.
- oppretta mappe i klasserommet og lagt ut bilder, lenker til filmer på YouTube og lydfiler på nett som kan være nyttige i elevarbeider.
- lagd lydfiler og lagt i klasseroms-arkivet så elevene kan lytt og øve uttale.
- oppretta diskusjoner hvor elevene skal skrive hva de har jobbet med og hva de har lært etter endt time.
- lagd en prøve med flervalgsmulighet og innskrivingsfelt. (Denne funksjonen synes jeg ikke var god i Fronter, og har derfor bare gjort det en gang.)
- prøvd å bruke kalenderfunksjonen for å legge inn viktige datoer for elever og lærere. (Synes det er tungvint i Fronter og har derfor ikke fortsatt med det.)

Tror det skal være det hele :) Egentlig er det jo en del forskjellig, da.

Poenget med denne bloggen?

2008-09-12T19:38:00.000+02:00

Jeg tar faget "Læringssystemer, pedagogikk, teknologi og innholdsproduksjon” på HiST, og dette er arbeids-og innleveringsform for ett av fire store arbeider. Her skal jeg reflektere over hvordan jeg bruker LMS i undervisninga i dag, og hvilke endringer jeg kan gjøre for å få mer pedagogisk nytte av LMS-bruken.

Dessuten vil det sikkert være motiverende for meg å skrive alt jeg jobber med (i forbindelse med studiene) i bloggen - blir plutselig enda ett hakk mer forpliktende og enda ett hakk mer ubehaglig og pinlig om jeg ikke følger opp.

Så, tilbake til LMS:
På jobben bruker jeg Fronter og må nok innrømme at jeg ikke er så altfor begeistra for det. Merker at jeg får litt piggene ut og tenker: "Det ikke er mulig å gjøre noe bra i Fronter uansett!" Så det er tydeligvis veldig sunt for meg med denne utfordringa!

Punkt en må være sette opp ei liste over hva jeg har brukt Fronter til og kan så langt. Så må jeg bli bedre kjent med Fronter og mulighetene som faktisk ligger der. Og, til slutt: omsette mulighetene i praksis. Ser veldig enkelt og greit ut når det står her på skjermen, men har liksom en liten mistanke om at det kan bli litt mer problematisk i fortsettelsen.